Nanoprofessor Maria Strømme på Teknologi- & Polymerdagene

Den nye revolusjonen: Veggtapetet vil kunne lade et batteri og lammede vil kunne reise seg.

Teknologi- & Polymerdagene på Gjøvik 20.-21. september samler 200 deltakere fra inn- og utland. Dette er en faglig konferanse med særlig fokus på framtidsrettede plastprodukter.

En av foredragsholderne på konferansens første dag var nanoprofessor Maria Strømme.
- To ganger hvert hundreår kommer en ny oppfinnelse som forandrer verden, sier professor Maria Strømme. Hun ramser baklengs opp de siste eksemplene: datamaskinen, bilen, toget.
Så ser hun framover.
- Mennesket har snart tatt ut potensialet i datateknologien. En ny revolusjon vil overta. Den heter nanoteknologi.

Den norskfødte professoren har hytte i Lofoten, men jobber til daglig som forsker ved Uppsala universitet, med nettopp nanoteknologi som spesialfelt.

Naturens minste
Om du deler tykkelsen på et hårstrå på åtti tusen (!), så har du lengden på et nanometer. Teknologene opererer på atom- og molekylnivå, de minste stabile strukturene i naturen. Det viser seg at stoffer endrer egenskaper når man kommer ned på nanonivå. For eksempel gull, som kan benyttes av medisinen.
- Vi ser for eksempel lovende behandling av kreft. Om vi injiserer såkalte tomme nanoskall fra gull i kroppen, vil det feste seg til kreftens cellevegger, som i utgangspunktet er skjøre. Med en ufarlig rød laser vil dette gullet varmes opp slik at veggen på kreftcellen brister og cellen dør, uten at kroppen ellers skades. Dette vil vi se i medisinen om få år, spår Strømme skråsikkert. Professoren mener nanoteknologien kan løse store globale utfordringer knyttet til helse, energi og miljø.

Selvreparering
- Vi kan nå lage stoffer som får organer eller kroppsdeler til å reparere seg selv, for eksempel til å bygge nytt beinvev. Men vi har også sett eksempler på at nerver kan repareres, noe som hittil har vært utenkelig, sa Strømme og viste videoer fra de to første menneskene som har reist seg fra rullestolen etter å ha fått slik nanobehandling. Hun tror medisiner vil bli billigere og bedre, og diagnostisk utstyr blir hyllevare i butikken. Hva gjelder plast, vil nanoteknologien for eksempel kunne gi biologisk nedbrytbar emballasje.
- Det må skje, vi kan ikke forsvare overfor våre barnebarn hvordan vi har søplet til kloden vår, sier Maria Strømme.

Display på kartongen
Produksjon, lagring og distribusjon av energi hører også nanoframtiden til, mener hun.
- Vi vil kunne utnytte sollyset langt mer effektivt enn i dag. Et tapet på veggen vil kunne lage elektrisitet, hvorfor ikke? En melkekartong vil selv kunne produsere strøm til et display som viser om melken er sur. Her er det bare å bruke fantasien. Maria Strømme sier nanoteknologien vil gjøre mennesket mindre avhengig av råvarer, fordi de nye materialer egenskaper kan skreddersys.
- Her finnes enorme muligheter for ny storindustri. Norge har en god nanostrategi sammenliknet med Sverige, men Skandinavia er generelt ikke gode nok til å høste fra egne forskeres oppfinnelser og utvikle det til storindustri. Store selskaper mangler også en strategi for å være med på den nye nanorevolusjonen, sier Strømme.